Denne boken handler om Iris, men mest om Esme.
Iris driver en vintagebutikk, er litt rastløs, og har et litt for nært forhold til broren sin, som egentlig ikke er broren.
Hun blir kontaktet av et sinnsykehjem som skal legges ned, Iris er nærmeste slektning til Esme Lennox, en dame hun aldri har hørt om og som hun ikke ante eksisterte. Bestemoren har aldri fortalt at hun har en søster.
Boken veksler mellom Esme, fortid, og Iris, nåtid. Esme vokser opp i kolonitidens India, med foreldrene og søsteren. Hun er et kreativt barn med for mye energi for en jente. Etter en traumatisk hendelse flytter familien tilbake til Skottland. Esme er ung tenåring i 1930årene, og har vansker med å tilpasse seg alle reglene hun ikke helt skjønner hvordan alle bare kan og forstår. Det er også vanskelig for henne å glemme det som skjedde i India, slik det virker som alle andre kan og forventer at hun skal gjøre.
Forfatteren skriver godt, hun får frem på en subtil måte hvordan Esme oppfatter situasjoner og blir "irriterende" for de andre personene. På slutten syns jeg Iris sin historie ender litt klisjefylt, og det er noe med slutten på denne boken som er litt forstyrrende, på mer enn èn måte.
Jeg blir glad for at vi bor i dette århundret, selvom det er rolleforventninger til både Iris og Esme, har Iris definivt et fritt liv.
Idag har jeg og kjæresten vært på Stenersenmuseet, egentlig for å se Just Loomis sin fotoutstilling As We Are. Det sto at det var bilder fra hverdagslivet i USA, strippere, barn, servitriser osv. Jeg trodde bildene skulle være hakket mer interessante enn jeg syns de var, jeg har jo ikke peiling men syns det kunne vært bra med titler på bildene, for å få litt mer ut av de. Men han var en av de første som tok profesjonelle bilder av AhA, det var på en måte en liten utstilling innenfor utstillingen. Hehe, det var gøy å se gamle bilder av de, spesielt Morten med bandana på hodet. Magne skrev på en plakett at han ser at de er unge og forfengelige, men også med mot og forhåpninger. Det ser jeg også.
Utstillingen When a painting moves, something must be rotten vil utfordre hva et maleri er i dagens media samfunn. Alle er video installasjoner, de fleste bidragene tar utgangspunkt i kjente malerier eller en kjent type malerier. Som Mariana Vassileva som har en moderne versjon av Vermeers "the Milkmaid", der melken sakte helles ned i bollen. Min favoritt var Ori Gersht, Falling Bird. Jeg liker de gamle stillmaleriene, som skal minne oss på at alt er forgjengelig. Her faller fuglen sakte ned i vann, det forstyrrede vannet filmes nøye, og det hele er ganske vakkert og dramatisk på en foruroligende måte.
I Det tapte symbol er professor i symbolikk, Robert Langdon, tilbake som hovedperson. Han blir invitert av en gammel venn han kjenner godt, Peter Solomon, til å holde en tale på en stor frimurermiddag samme kveld, i Washington D.C. og blir flydd avgårde i privatfly. Middagen skal være i National Statuary Hall, i Capitol-bygningen. Men da han kommer frem er salen tom, og det dukker opp en avskåret hånd i rotunden, (rommet under kuppelen). Langdon gjenkjenner ringen på hånden, det er Peters.
Han blir oppringt av en mann som sier han har Peter og vil tvinge Langdon til å bruke symbolekspertisen sin, og plutselig er CIA på stedet og hevder at dette er en sak for "nasjonens sikkerhet".
Boken handler om frimurerne, og en eldgammel hemmelighet som ligger skjult blant de høyestestående i brorskapet. En hemmelighet som skal opplyse menneskene, en tapt visdom vi en gang har hatt. Den handler også om forsker-søsteren til Peter, Katherine, som har funnet et spesielt felt som heter "noetikk", blanding av vitenskap og åndelighet. Peter har hjulpet henne med et eget forskningssenter hvor hun kan forske i fred og hemmelighet.
Jeg liker Dan Brown. Han er litt sånn man vet hva man får- spenning, litt action og konspirasjonsteorier. Jeg leste en illustrert utgave, det gjorde jeg med Da Vinci koden også, og de er så fine! Boken er full av bilder av steder de er i handlingen, kunst og symboler som blir omtalt.
Men egentlig så likte jeg Da Vinci koden og Iskaldt Bedrag bedre enn Det Tapte Symbol. Det er nok fordi konspirasjonsteoriene i de bøkene er litt bedre og litt mer spennende.
Det Tapte Symbol handler jo om frimurerne, og det er interessant men selve hemmeligheten blir litt abstrakt underveis. Brown trekker selvfølgelig også inn gamle genier og kunstnere i historien, langt tilbake i tid. Men det er en god bok, og ofte er den utrolig spennende og litt creepy.
