Game of Thrones

Jeg har hørt fra flere at Game of Thrones er bra, det var til slutt søsteren min som fikk meg til å se på. Jeg var egentlig litt redd for at den skulle være for "mørk", kanskje i overkant mye slossing og død. 
Jeg bestemte meg for å prøve, og så hele serien på noen dager. Ble helt hektet, den var sinnsykt bra! Utrolig godt laget, gode skuespillere (noen kjekke også), og spennende historie. Det er jo endel vold, men syns det er passe proposjonert.

Serien handler om det mytiske landet Westeros, og de herskende familiene Stark, Lannister og Baratheon. Det er Robert Baratheon som er konge, og da hans rådgiver dør, spør han Lord Eddard Stark, (Sean Bean), om å overta. Han er motvillig, men kan ikke si nei til kongen. 
Det er hovedsaklig Starkfamilien vi følger, men alle "trådene" i serien er like spennende syns jeg. 

 

When you play the game of thrones, you win or you die..
 

Da Nietzsche gråt

Da Nietzsche gråt er en roman om legen Josef Breuer og hans fiktive behandling av filosofen Nietzsche.
Breuer er en svært vellykket lege i Wien i 1880-årene, han har mye å være glad for; suksess, økonomisk trygghet, en vakker kone og barn. Allikevel er han ikke lykkelig, og han plages av tanker om en tidligere pasient, som han ble svært betatt av. Unge og vakre Bertha, som var plaget av hysteri og underlige symptomer, som at hun enkelte dager ikke kunne snakke tysk lenger. En ung legestudent og venn av Breuer, en viss Sigmund Freud, er veldig interessert i behandlingsmetoden Breuer anvendte på Bertha, som var noe helt nytt på den tiden. Han snakket med henne, og prøvde å finne frem til de underliggende årsakene til hysteriet, nemlig farens død. Breuers kone syns med rette at han er for mye sammen med henne, og til slutt nekter hun han å fortsette behandlingen. 

Det er nå vi møter Breuer, mens han lengter etter Bertha. En dag får han et "frekt" brev, der noen bestemmer at de skal møtes på en cafè. Breuer møter motivillig opp, men blir helt bergtatt av den vakre og selvsikre kvinnen som møter han. Lou Salome har hørt om behandligen hans av Bertha, via sin bror som er medisinstudent, og hun vil at han skal gjøre det samme for hennes tidligere venn, den ennå ukjente Friedrich Nietzsche. Haken er at Nietzsche ikke må vite at hun står bak. Nietzsche plages av ulike smerter, spesielt en voldsom hodepine. Men Lou sier at han ikke har det bra psykisk og truer med å ta selvmord. Det er dette Lou vil at Breuer skal behandle, uten at Nietzsche er klar over det. For han er svært vanskelig å komme inn på.
Breuer går motvillig med på forslaget, han kan ikke motså Lou. Han blir veldig fascinert av Nietzsche, som så og si blir lurt til å komme til Breuer. Men så er det jo slik at kanskje Breuer trenger litt behandling også. Her begynner sjakkspillet, Breuer mot Nietzsche. 

Jeg liker bøker satt i en annen tid, og spesielt når virkelige historiske personligheter er involvert, som i denne. Mye er bygget på virkelige hendelser, Breuer hadde Bertha som pasient, under pseudonymet Anna O., han var mentoren til Freud, de skrev sammen etterhvert en bok om behandlingen av Bertha og "samtale-behandling", Lou Salome fantes også, men selve møtene og samtalene mellom Nietzsche og Breuer er fiktive. Men veldig underholdende! Yalom har kommet opp med en virkelig god bok. Samtalene er dype, og handler om liv, død, kjærlighet, de er filosofiske og interessante. Jeg ble ikke imponert av slutten på boken, men det gjør ikke noe når resten av boken var så bra.
Jeg vil kanskje anbefale å lese boken på engelsk, den norske utgaven var full av skrivefeil, dårlig korrekturarbeid. Synd!
I etterordet er det forklart hva som er fiktivt og ikke, interessant og fint at det er med.

The Summer Without Men

Jeg har tidligere lest The Sorrows of an American av Siri Hustvedt, som jeg syns var veldig veldig bra. Jeg har også lest OM henne, og hun er en forfatter som fascinerer meg.
Nå har jeg lest hennes siste bok, the Summer Without Men.
Den handler om Mia, en poet i femtiårene, som helt ut av det blå blir forlatt av mannen sin, eller han ber om en "pause", for å være sammen med en ung, fransk kollega. Det blir for mye for Mia å ta innover seg, og en kort periode havner hun på psykiatrisk avdeling. Nå er hun ute igjen, og skal tilbringe sommeren det hun vokste opp, i Bonden, Minnesota, hvor hun har leid et lite hus. Moren hennes bor på aldershjem, og har en liten gjeng som Mia i hemmelighet kaller for the 5 swans. Mia blir kjent med naboene, lille Flora og moren Lola. Mia har også sagt ja til å holde et lyrikk-kurs for noen unge jenter over sommeren.

Boken begynner utrolig bra. Hustvedt skriver morsomt, følsomt og smart. Det er dikt og små tegninger underveis i boken, og mine favorittpartier er når Mia snakker med psykologen sin, Dr. S over telefon.
Halvveis i boken føler jeg at hun faller et lite hakk ned, og blir værende. Hun begynner å henvende seg direkte til leseren, et grep jeg føler er litt risikabelt, det er bare i enkelte bøker det fungerer. Da føler jeg at man blir trukket litt ut av historien, hun setter på pause, for å fortelle oss at vi skal være tålmodige, eller takke oss for at vi fremdeles leser osv. Det er kanskje helt individuelt om man liker dette, men jeg gjør det altså ikke. Men det er i historien om de unge jentene i lyrikk-kurset Hustvedt skuffer meg mest. Det blir klisjefylt, og vies mer tid enn nødvendig når utfallet ikke er spesielt nok.


Siri Hustvedt trekker ofte inn psykiatrien i bøkene sine, og det syns jeg er veldig interessant. I denne boken har det et feministisk preg, med flere gode poenger.
Så denne boken endte litt midt på treet, men jeg har enda flere bøker av henne å lese, som jeg vet er veldig gode. 

Pluss for fint bokomslag!