Never Let Me Go

Har akkurat sett filmen Never Let Me Go, med Carey Mulligan og Keira Knightley. Det er en science fiction film, men den fokuserer mer på følelser og det mellom-menneskelige enn selve samfunnet. Det handler om Kathy, Ruth og Tommy som bor på internatskolen Hailsham.
Barna blir oppfordret til å male, det er mer fokus på det kreative, enn fag som matematikk eller naturfag. Det kommer frem at barna er kloner, og lever kun for å gi bort organer når de blir voksne.
Først syns jeg ikke filmen var så bra. Men den gjorde inntrykk på meg, jeg klarte ikke slutte å tenke på den. Jeg syns den var vakker, godt skuespill og den hadde en fin langsomhet og vakre bilder. Så jeg måtte lese mer om boken som filmen er bygget på. Under filmen var det små scener som jeg undret meg over, og som jeg vil vite bakgrunnen til. Ikke minst vil jeg vite mer om samfunnet som historien bygger på, det kom ikke så altfor tydelig frem i filmen. Det er jo meningen, men jeg tenker at det står noe mer i boken.
Jeg har lest at mange ikke liker passitiviteten til rollefigurene, spesielt Kathy. Hvorfor de ikke kjemper mer osv. Men jeg kan forstå passitiviteten, det er ulikt for mennesker i hvilken grad man aksepterer ting. Hvor lang tid det tar før man innser om man kan gjøre noe med det eller ikke. Jeg syns det var vakkert at filmen fokuserte på følelsene deres, og ikke en større ytre handling.
Filmen var jo dyster, og jeg har egentlig ikke lyst til å lese boken. Samtidig så vil jeg vite mer, om karakterene, handlingen, alt.

Jaquemart-André

På søndag var jeg på en skatt av et museum, det private hjemmet til ekteparet Jaquemart-André, som var kunstsamlere og hadde en imponerende samling. Hjemmet er nå gjort om til museum.
Det er malerier, skulpturer og vakre antikviteter.

Bygningen er stor og vakker, og ligger i Boulevard Haussman, 8.arrondissement.

Det som er spesielt med dette musèet, er at det er deres hjem også, bevart og møblert. Nydelige rom med vakre møbler og kunst, røykesalong, bibliotek, musikksal, og i andre etasje er deres private rom.

Skulptursal

Soverommet til Nélie Jaquemart

Nélie Jaquemart var maler, hun møtte André da hun malte et portrett av han. Stilig! Det var visst et svært lykkelig ekteskap, spesielt med tanke på deres felles interesse for kunst.

Det er en fantastisk kunstsamling de har, med blant annet malerier av Jacques Luis David, Rembrandt, Botticelli, og Van Dyck. Det er flere bilder fra italiensk renessanse, en egen florentisk avdeling og en venetiansk, som var Andrés lidenskap.

Vinterhagen, med glasstak

Le Grand Salon

Arkitekten bak bygningen, ble forbigått som arkitekt for Operaen i Paris, han hadde naturligvis noe å bevise da han bygde dette herskapshuset.
Så om man skal til Paris, er dette et museum å besøke! Kjøpte en bok i museumsbutikken, så nå skal jeg lese om historien til stedet, ekteparet og kunsten.