onsdag 30. september 2015

Undis Brekke







Undis Brekke handler om Undis Brekke. Hun har jobbet med doktorgraden sin litt for lenge uten å komme noen vei, og kanskje vært i et forhold litt for lenge uten å ville noen vei med det. Hun vender tilbake til hjembygda og tilbake til skolen hun tok utdannelsen sin på for å jobbe som lektor. Hun blir invitert til et smalahovelag med sine "nye" kollegaer, og hele romanen utspiller seg på denne tragikomiske festen. Det er gode karakterer Gunhild Øyehaug har diktet opp, sleske forelesere og nysgjerrige bedrevitere. Det er jo en godt skrevet bok, men jeg tok meg selv i å vente på at det skulle skje noe mer, at det skulle bli ordentlig morsomt eller enda mer tragisk, at jeg skulle bli ordentlig revet med. 

Det var kanskje litt urettferdig at jeg leste Undis Brekke rett etter Fugletribunalet, som jeg likte så godt. De er begge på nynorsk, begge handler om en frustrert kvinne med en flau bagasje og et mannlig motstykke med tvetydige mørke sider. Men skalaen svinger mer i Fugletribunalet, jeg ble redd, jeg lo, jeg kjente meg igjen. Undis Brekke ble for meg aldri mer enn nesten morsom.