To små skatter

Nå er det Mammut-salg i bokhandlene og jeg fant Shakespears Sonetter og Kristin Lavransdatter i noen utrolig fine utgaver..! Gullkanter på de tynne sidene, og sonettene er både på engelsk og norsk.

 

the King's speech

Jeg så the King's Speech på kino i helgen. Det er en koselig film, som handler om den stammende Prins Albert. 

Det er mellomkrigstid i England, og landet trenger en konge som kan samle folket og være et forbilde. Albert, (Colin Firth), er nummer to i arverekken, men faren er gammel og syk og broren er lite interessert i pliktene sine. Han må stille opp på enkelte offentlige oppdrag, men det er vanskelig for han å holde tale når han er sjenert og stammer. Han er gift med Lady Elizabeth, (Helena Bonham-Carter), som finner en tale-pedagog som heter Lionel Logue, (Geoffrey Rush). Logue vil gjerne ha en vennskapelig tone med Bertie, (som han blir kalt i familien), og har litt andre metoder enn doktorene de har prøvd å få hjelp av tidligere. 

Filmen er sjarmerende og søt, men det er vel først og fremst det gode skuespillet som driver fillmen fremover. Skuespillerne ligner til og med på personene de portretterer. Colin Firth er favoritten, jeg bryr meg ikke om hvor gammel han er, jeg kommer alltid til å syns at han er kjekk!

 

 

Kort

Av en eller annen grunn så er jeg glad i kort. Når jeg finner noen fine så må jeg bare kjøpe de. Jeg syns det er litt koselig å ha en eske med mange fine kort, ikke noe stress før man skal i bursdag, bare sitte og bla i kortene og finne et som passer.

For litt siden fant jeg to pakker som jeg syns var så fine!

haha, jeg elsker sånne "frekke" bilder fra 50-tallet!

Også var det disse romantiske kortene, det står faktisk "romantic style" på pakken.. Så fine!

Den første pakken er av merket Anne Taintor og den andre er fra Paperstyle.

Alle hjerters dag

Nå er Valentinesdagen over, og det er helt greit. Kjæresten min er i Paris, og selvom jeg savner han hver dag har jeg har tenkt litt ekstra på han i dag. Hvor takknemlig jeg er for hva vi har sammen og hvor snill han er med meg <3

Black Swan

Siden første gang jeg hørte om Black Swan har jeg gledet meg til å se den. Og den var kjempebra!

Den handler om balletdanseren Nina Sayers, (Natalie Portman), som bor med moren sin. Moren var balletdanser da hun var ung, og er ganske kontrollerende ovenfor Nina. Ninas liv består så og si kun av ballet, hun øver og øver, hun vil danse perfekt. Hun får hovedrollen i den nye oppsetningen av Svanesjøen, men må bevise ovenfor regissøren at hun passer for dualiteten i rollen, både den hvite og den sorte svanen.
Lily, (Mila Kunis), er ny i kompaniet, og helt annerledes enn Nina. De utvikler et slags vennskap, mens Nina prøver å finne styrken og det forførende ved rollen som den sorte svanen. 

Filmen er spennende, men også rolig. Man må bare slappe av og kjenne på spenningen, det er jo en thriller. Natalie Portman er så nydelig i rollen som Nina, håper hun vinner en Oscar!

Morsdag

Idag er det morsdag, og jeg syns det er fint med en dag hvor man kan sette litt ekstra pris på mammaene sine.
Det er jo mange som syns at valentinesdag, morsdag og farsdag er overdrevet, for "amerikansk", og at det er mest for butikkenes del at vi har disse merkedagene. Men jeg syns ikke at man trenger å overse dagene helt for det. Er det ikke litt godt, og koselig å gjøre noe ekstra for noen en gang i blant? Jeg syns selv det er litt teit med alle de produktene som dukker opp i forbindelse med dagene, spesielt irriterer jeg meg over morsdag- og farsdagskortene, som er altfor stereotypiske.
Jeg syns det er greit at det er en spesiell dag i året, for selv om man gjerne vil så blir det ikke alltid slik at man gir ekstra oppmerksomhet uoppfordret..
Forresten så har kjæresten min sagt at jeg kan glemme at det skjer noe romantisk på valentinesdagen, (han er i Paris da uansett). Men det er helt greit, for han er så søt og snill hele året.

Vi kjøpte noen fine blomster til mamma, skrev et kort og lagde vafler. Det var veldig koselig!

Fruen av Sorronno

Fruen av Soronno handler om adelskvinnen Simonetta, som mister mannen sin i krig da hun bare er 17år og må lære å ta vare på seg selv. Bakpå boken står det at dette er en historie om kunst og kjærlighet, fra 1500 tallets Italia.



Handlingen er lagt til i Toscana, år 1525. Bernadino Luini er elev hos Leonardo Da Vinci, og han er veldig kjekk og flink til å male. Førstnevnte egenskap gjør at han får litt problemer, så da han får muligheten må han ta et oppdrag som går ut på å male religiøse fresker (veggmalerier) i en kirke i Lombardia. Tilfeldigvis møter han Simonetta i kirken og da har han funnet modellen for Jomfru Maria til freskene sine. Men Bernardino er ikke kristen eller spesielt sympatisk, og Simonetta liker han ikke. Hun finner ut at mannen hennes, grev Lorenzo, brukte mesteparten av pengene deres på krigsutstyr og siden de begge var unge, visste de ikke mye om hvordan de skulle ta vare på en formue og et stort hjem. Simonettas pengeproblemer gjør at hun kommer i kontakt med en pengeutlåner, som er jødisk. Mangelen på penger gjør også at hun til slutt sier ja til å sitte modell for Luini, selvom hun avskyr han. Vi følger også Amaria, en jente på 20år, som ble forlatt da hun var liten. Nonna, som selv har mistet sønnen sin, finner henne og tar vare på og oppdrar henne. En dag er Amaria oppe ved et vann, hvor det sies at man i speilbildet vil se sin fremtidige ektemann. I vannet møter Amaria blikket til en skjeggete mann, som ikke husker hvem han er og han blir med Amaria og Nonna hjem.

Boken er underholdende og veldig lettlest, men ikke spesielt dyp. Den er ganske dramatisk innimellom, men jeg syns ikke forfatteren skriver godt nok om det vonde som skjer i boken. Det meste er ganske saklig og rett frem fortalt, og flere steder hopper hun over spenningen som hun kunne utnyttet bedre. Men bortsett fra den "enkle" fortellermåten er historien noen ganger oppfinnsom, andre ganger full av klisjèer. Man skjønner fort hva slags bok dette er, men man må liksom bare godta det. Ofte skjer det ting i historien som er litt "overnaturlig", drømmer som blir virkelighet osv. Jeg syns forfatteren kunne utdypet det, at det var en egenskap hos èn av karakterene for eks., eller kuttet det helt ut. Det blir litt for dumt når alle karakterene i boken på et eller annet tidspunkt finner ut at de har forutsett noe.

Jeg likte å lese om Toscana, jeg var der i våres, så kunne se det lett for meg. Men jeg syns ikke boken virker noe spesielt historisk riktig, selvom det står at forfatteren er utdannet historiker. Jeg tror det kommer av at alle karakterene har veldig moderne meninger og personligheter, noe som ikke blir helt troverdig. (Apropos troverdig, det er ganske teit forklaring i boken på hvorfor Mona Lisa smiler på bildet, det kunne forfatteren lett ha spart seg for).





Bilde malt av Bernadino Luini,
som levde på ordentlig 

 

Pianomusikk er så vakkert.. og dette er et av de nydeligste stykkene jeg vet om, fra filmen Amelie fra Montmartre..

Tant og fjas

Jeg fant denne kalenderen rett før jul og jeg syns den er så fin.. Jeg liker litt sånn vintage stil, klippet og limt!

the Green Hornet!

Nå har jeg sett The Green Hornet på kino, haha den var fet!

Seth Rogen spiller Britt Reid aka The Green Hornet, og Jay Chou spiller Kato, sidekicket/partneren. Britt er sønnen til den rike aviseieren James Reid. Britt bare fester og har det gøy, før faren plutselig dør. Britt syns at faren var en dritt, og blir kjent med mekanikeren/kaffelageren til faren, Kato, som også syns at faren var en dritt. Kato er veldig smart, og kan lage masse kule ting, superheltutstyr med andre ord. En kveld havner de oppi et ran og klarer å redde et ungt par. De syns det er så gøy at de gjerne vil forsette.. men hvor mange de egentlig redder er jeg ikke sikker på. De bestemmer seg for å ta de slemmeste kriminelle ved å late som de selv er kriminelle. Da kommer avisen godt med, og Britt ansetter en sexy sekretær, Cameron Diaz, som har studert kriminologi og kan komme med litt tips.

Jeg syns filmen var morsom, mest fordi Brett og Kato er så teite at jeg må le av de. Musikken var bra, og passet godt til scenene. Det er også tøff slåssing, og actionscener, det er så deilig med denne filmen for det trenger absolutt ikke være realistisk, bare kult! Den er litt sånn anti-superhelt egentlig, og det er deilig etter alle de superheltfilmene som har kommet det siste tiåret.

Black Swan

Jeg gleder meg til å se Black Swan, psykologisk ballet-drama høres ut som noe for meg.. Også er Natalie Portman en av mine absolutt favorittskuespillere. Men, jeg syns filmplakatene i art-nouveau stil er så fine! Den øverste må jeg få tak i..

Take me to your leader

Jeg rakk akkurat å få med meg science-fiction utstillingen på Samtidskunstmuseet, Take me to your leader! The great escape into space. Jeg og kjæresten min dro på søndag, siste dag det var utstilling.

Utstillingen vil vise hvordan kunst og science fiction gjensidig har påvirket hverandre.

"..Generelt kan man si at den er en refleksjon og et uttrykk for samfunnets rådende og politiske klima
..Når genren beskriver tenkte fremtider, oppdagelser av nye verdener, fantastisk teknikk og spennende vitenskapelige nyvinninger, sier den like mye om vår egen tid som den fremtiden den illustrerer. Science fiction er derfor ikke en guide til fremtiden, men en kritikk av samtiden"

Første jeg ser når jeg går inn er en mini versjon av Darth Vader som spidder en boks med Harry Potter bøkene på lyssverdet sitt. Haha!
Jeg likte ekstra godt Katrin Plavcaks bidrag. Det var et bilde, noen store stener (asteroider..) som hang i luften, og en video. I videoen var det et type menneskehode og en gruppe asteroider som sang, om seg selv og universet, med litt samfunnskritikk. Ifølge programmet spør kunstneren hvorfor vi tror vi er mer verdt enn andre, og i sentrum av universet. Som asteroidene synger: we have been here since the beginning!
Kunstverket til Ilya Kabakov; The Man Who Flew into Space from his Apartment var også spesielt. Vi får være rett utenfor "rommet til" en mann som har skutt seg ut av rommet med katapult og opp gjennom taket og ut i verdensrommet. Rommet er tapetsert med diverse plakater, hvis man vrir nakken sin ser man litt av modellen han har laget over bygården han bodde i, og det er et stort hull i taket. Utenfor rommet hans henger det maskinskrevne notater, med vitneforklaringer fra naboene. Hvis jeg husker riktig skulle mannen hekte seg på energistrømmer i verdensrommet, han hadde regnet seg frem til akkurat tidspunkt det var mulig å bli tatt opp i strømmen, bare han fikk skutt seg høyt nok opp. Han hadde aldri følt seg hjemme på jorden.

Det var en interessant utstilling, med mange kunstnere, ikke alt hadde like mye food for thought, men vi likte den godt. En fin søndag!