Boken består av ni noveller, og bakpå står det at den handler om mennesker som midtveis i livet sitter fast i mønstre og roller de ikke kommer seg ut av.
"Gunnhild svarte ikke. I det siste hadde hun oppdaget hvor mye krefter hun sparte ved å la være å svare på spørsmål. At man bare kunne la spørsmålene henge der, ubesvarte. Gunhild brukte denne taktikken overalt, på kollegene, vennene, ungene. Gjorde seg treg og tung. Det var usedvanlig effektivt og Gunhild skjønte ikke hvorfor hun ikke hadde begynt med det lenge før."
Første fortellingen handler om Arne, som forlot kone og barn for en ung og idealistisk student, og kanskje ikke gjorde det riktige valget men nå er det allerede tatt."Alder er bare et tall, det er fordomsfullt og meningsløst å henge seg opp i alder.
Arne vet at det er omvendt: At det er nettopp alderen hans Maria tiltrekkes av. Det faktum at han er dobbelt så gammel, er det samme som at venninnen hennes er sammen med en flyktning fra Irak, eller at en annen venninne er lesbisk."
Jeg lo spesielt godt av Skål for kokken, som handler om Kari og Knut, som er på middag hos et vennepar, og Kari irriterer seg. Hun irriterer seg over de andre, over Eline som "tilfeldigvis" lar et magasin fra Italia ligge fremme bare for at Kari skal spørre, så hun får sagt at de har kjøpt hus i Italia, over seg selv som spør og over mannen sin som ikke legger merke til noe. Hun klarer ikke la være å komme med teite fraser hun egentlig ikke vil si, hvorfor kan ikke de andre ta litt ansvar i samtalene!
"Hun var sliten av alle de begeistrede utropene hun hadde kjent seg tvunget til å komme med på turen gjennom huset, sliten i munnvikene, sliten i nakken. For noen fantastiske fliser, hvor har dere kjøpt det sengeteppet."
Orgien var kanskje den eneste av fortellingene jeg følte ikke fungerte så godt. Men jeg elsket denne boken, det er mye man kan kjenne seg igjen i, forfatteren er veldig god på å få frem dagligdagse samtaler, hva man sier og hva man tenker. Hva folk sier om seg selv, og hvordan de egentlig er. Hun får også frem i noen av historiene at det er to sider av en sak, og det er like morsomt og tankefullt.
Lykkes spesialitet er at hun virkelig tar ting på kornet, som her:
"Du bestemmer deg for å gi opp menn. Du går rundt i leiligheten og ringer folk og forkynner denne nye bestemmelsen, du håper at de sier det videre, at det skal gå som en brann gjennom hele byen. Du kjenner deg lykkelig og håper at lykken skal skinne av deg slik at du likevel tiltrekker deg en mann, du ser for deg at du går nedover gata med denne nye, selvsikre måten å gå på, som sier at jeg trenger ingen, jeg liker å være alene, akkurat den utstrålingen som alle finner så tiltrekkende".
