Jeg tenkte at dette var en chick lit bok, kanskje mest pga det søte coveret, men jeg syns historien virket som den var mer original enn andre jeg har sett på, så jeg kjøpte den. Jeg ble veldig overrasket da jeg leste boken, den er mye mer seriøs enn jeg trodde.
I boken møter vi Melody Browne, hun er en forholdsvis ung alenemor, sønnen hennes fyller 18 og hun fikk han da hun selv var tenåring. Hun blir sjekket opp på bussen, og drar på date for første gang på evigheter. Daten er på et hypnoseshow, der publikum blir dratt opp på scenen og hypnotisert. Melody er så "heldig" å havne på scenen, men besvimer. De neste dagene merker hun at noe er annerledes.. Hun har ikke lenger lyst på røyk, (hun røyket 20 om dagen), og hun begynner å drømme og huske personer hun ikke aner hvem er. Melody husker nemlig ingenting fra livet sitt før hun fylte 9år. Da brant huset hennes ned, og hennes første minne er av foreldrene utenfor huset. Nå begynner hun altså å minnes personer fra fortiden, og hun undersøker for å finne ut hvem hun var, og hva som skjedde i de første årene hennes. Samtidig med nåtiden får vi hennes barndomshistorie litt for litt, og hva Melody finner ut av og hva vi vet og skjønner går nesten hånd i hånd.
Man skjønner at Melody ikke har hatt den beste barndommen, men hvordan og hvorfor rulles sakte opp. Det er interessant og vondt, det er seriøse temaer som blir tatt opp, men boken er også morsom og varm til tider. Lisa Jewell skriver godt fra Melodys barndom, vi ser det gjennom hennes øyne og jeg syns hun klarer veldig bra å skrive hvordan et barn oppfatter og føler situasjonene som oppstår. Man føler sympati med lille Melody i boken, det gjør også andre voksne i handlingen.
Det var en sterk bok, med et originalt og spennende plot, men med sjangeren følger også en happy ending, og selvom jeg egentlig syns det er teit med oppskriftsaktige lykkelige slutter, så var den hjertelig velkommen denne gangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar