onsdag 14. mars 2012

Mine drømmers land

Mine drømmers land handler om Meggan Collins, som bor i en gruveby i England. Boken begynner i 1844, og Meggan er tolv år. Faren er styreformann i gruven og hennes tre brødre og søsteren Caroline jobber alle der. Men Meggan er det andre planer for, hun skal bli ledsagerske for datteren i Tremayne-familien, som eier gruven. Meggan har et sangtalent også, og hun er lovet å få være med på sangtimer oppe på godset. Hun drømmer om å bli en stor sangerinne.
Meggan er glad i å løpe ute på heiene, men en dag ser hun en hvit hare, noe som er forbundet med overtro i den lille byen. Hun følger etter den, og finner søsteren sin i skogen med Rodney Tremayne, godseierens sønn. Meggan vet at haren varsler noe vondt, og løper vekk. Hun gjemmer seg bak en sten og synger for å roe seg ned. Da møter hun Con Trevannick, fostersønnen til godseier Tremayne. Han blir betatt av Meggan, og hun blir betatt av han også, selvom hun er litt for ung til å skjønne hva det betyr.
Forholdet mellom Caroline og Rodney blir avslørt og foreldrene nekter de å fortsette. En familiehemmelighet kommer frem i lyset og gjør det vanskelig for begge familiene å fortsette som før. Caroline tar livet sitt og Collins-familien er knust. De bestemmer seg for å prøve lykken i Australia, og vi følger Meggan som ung kvinne i et nytt land.



Boken har en spennende nok historie, det er bare måten den blir fortalt på som ikke er bra nok. Det er en lettlest bok, uten de dype setningene eller følelsene.
Karakterene er ganske endimensjonale, seg imellom også, de kan se hverandres egenskaper ved første møte.

"Cookie så forbi det vakre ansiktet og fant klokskap, godhet og viljestyrke. Jane var enestående, og derfor en hun skulle sette høyt."

Boken har også en del klisjeer og svulstige ord.

"Nekte for at hun kom til å elske ham til sin dødsdag? Det var lettere å be månen om å la være å skinne"

"De fikk heller ikke sagt noe før de styrtet i armene på hverandre og søkte hverandre sultent med munnen".

Meggan er en sympatisk hovedperson, men hun kunne godt hatt flere sider og følelser ved seg. Hun gjør og føler alltid det riktige. Det er en veldig typisk "lett underholdning"-bok, og det er jo egentlig litt gøy å lese en slik en innimellom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar