The Summer Without Men

Jeg har tidligere lest The Sorrows of an American av Siri Hustvedt, som jeg syns var veldig veldig bra. Jeg har også lest OM henne, og hun er en forfatter som fascinerer meg.
Nå har jeg lest hennes siste bok, the Summer Without Men.
Den handler om Mia, en poet i femtiårene, som helt ut av det blå blir forlatt av mannen sin, eller han ber om en "pause", for å være sammen med en ung, fransk kollega. Det blir for mye for Mia å ta innover seg, og en kort periode havner hun på psykiatrisk avdeling. Nå er hun ute igjen, og skal tilbringe sommeren det hun vokste opp, i Bonden, Minnesota, hvor hun har leid et lite hus. Moren hennes bor på aldershjem, og har en liten gjeng som Mia i hemmelighet kaller for the 5 swans. Mia blir kjent med naboene, lille Flora og moren Lola. Mia har også sagt ja til å holde et lyrikk-kurs for noen unge jenter over sommeren.

Boken begynner utrolig bra. Hustvedt skriver morsomt, følsomt og smart. Det er dikt og små tegninger underveis i boken, og mine favorittpartier er når Mia snakker med psykologen sin, Dr. S over telefon.
Halvveis i boken føler jeg at hun faller et lite hakk ned, og blir værende. Hun begynner å henvende seg direkte til leseren, et grep jeg føler er litt risikabelt, det er bare i enkelte bøker det fungerer. Da føler jeg at man blir trukket litt ut av historien, hun setter på pause, for å fortelle oss at vi skal være tålmodige, eller takke oss for at vi fremdeles leser osv. Det er kanskje helt individuelt om man liker dette, men jeg gjør det altså ikke. Men det er i historien om de unge jentene i lyrikk-kurset Hustvedt skuffer meg mest. Det blir klisjefylt, og vies mer tid enn nødvendig når utfallet ikke er spesielt nok.


Siri Hustvedt trekker ofte inn psykiatrien i bøkene sine, og det syns jeg er veldig interessant. I denne boken har det et feministisk preg, med flere gode poenger.
Så denne boken endte litt midt på treet, men jeg har enda flere bøker av henne å lese, som jeg vet er veldig gode. 

Pluss for fint bokomslag!