Game of Thrones

Jeg har hørt fra flere at Game of Thrones er bra, det var til slutt søsteren min som fikk meg til å se på. Jeg var egentlig litt redd for at den skulle være for "mørk", kanskje i overkant mye slossing og død. 
Jeg bestemte meg for å prøve, og så hele serien på noen dager. Ble helt hektet, den var sinnsykt bra! Utrolig godt laget, gode skuespillere (noen kjekke også), og spennende historie. Det er jo endel vold, men syns det er passe proposjonert.

Serien handler om det mytiske landet Westeros, og de herskende familiene Stark, Lannister og Baratheon. Det er Robert Baratheon som er konge, og da hans rådgiver dør, spør han Lord Eddard Stark, (Sean Bean), om å overta. Han er motvillig, men kan ikke si nei til kongen. 
Det er hovedsaklig Starkfamilien vi følger, men alle "trådene" i serien er like spennende syns jeg. 

 

When you play the game of thrones, you win or you die..
 

Da Nietzsche gråt

Da Nietzsche gråt er en roman om legen Josef Breuer og hans fiktive behandling av filosofen Nietzsche.
Breuer er en svært vellykket lege i Wien i 1880-årene, han har mye å være glad for; suksess, økonomisk trygghet, en vakker kone og barn. Allikevel er han ikke lykkelig, og han plages av tanker om en tidligere pasient, som han ble svært betatt av. Unge og vakre Bertha, som var plaget av hysteri og underlige symptomer, som at hun enkelte dager ikke kunne snakke tysk lenger. En ung legestudent og venn av Breuer, en viss Sigmund Freud, er veldig interessert i behandlingsmetoden Breuer anvendte på Bertha, som var noe helt nytt på den tiden. Han snakket med henne, og prøvde å finne frem til de underliggende årsakene til hysteriet, nemlig farens død. Breuers kone syns med rette at han er for mye sammen med henne, og til slutt nekter hun han å fortsette behandlingen. 

Det er nå vi møter Breuer, mens han lengter etter Bertha. En dag får han et "frekt" brev, der noen bestemmer at de skal møtes på en cafè. Breuer møter motivillig opp, men blir helt bergtatt av den vakre og selvsikre kvinnen som møter han. Lou Salome har hørt om behandligen hans av Bertha, via sin bror som er medisinstudent, og hun vil at han skal gjøre det samme for hennes tidligere venn, den ennå ukjente Friedrich Nietzsche. Haken er at Nietzsche ikke må vite at hun står bak. Nietzsche plages av ulike smerter, spesielt en voldsom hodepine. Men Lou sier at han ikke har det bra psykisk og truer med å ta selvmord. Det er dette Lou vil at Breuer skal behandle, uten at Nietzsche er klar over det. For han er svært vanskelig å komme inn på.
Breuer går motvillig med på forslaget, han kan ikke motså Lou. Han blir veldig fascinert av Nietzsche, som så og si blir lurt til å komme til Breuer. Men så er det jo slik at kanskje Breuer trenger litt behandling også. Her begynner sjakkspillet, Breuer mot Nietzsche. 

Jeg liker bøker satt i en annen tid, og spesielt når virkelige historiske personligheter er involvert, som i denne. Mye er bygget på virkelige hendelser, Breuer hadde Bertha som pasient, under pseudonymet Anna O., han var mentoren til Freud, de skrev sammen etterhvert en bok om behandlingen av Bertha og "samtale-behandling", Lou Salome fantes også, men selve møtene og samtalene mellom Nietzsche og Breuer er fiktive. Men veldig underholdende! Yalom har kommet opp med en virkelig god bok. Samtalene er dype, og handler om liv, død, kjærlighet, de er filosofiske og interessante. Jeg ble ikke imponert av slutten på boken, men det gjør ikke noe når resten av boken var så bra.
Jeg vil kanskje anbefale å lese boken på engelsk, den norske utgaven var full av skrivefeil, dårlig korrekturarbeid. Synd!
I etterordet er det forklart hva som er fiktivt og ikke, interessant og fint at det er med.

The Summer Without Men

Jeg har tidligere lest The Sorrows of an American av Siri Hustvedt, som jeg syns var veldig veldig bra. Jeg har også lest OM henne, og hun er en forfatter som fascinerer meg.
Nå har jeg lest hennes siste bok, the Summer Without Men.
Den handler om Mia, en poet i femtiårene, som helt ut av det blå blir forlatt av mannen sin, eller han ber om en "pause", for å være sammen med en ung, fransk kollega. Det blir for mye for Mia å ta innover seg, og en kort periode havner hun på psykiatrisk avdeling. Nå er hun ute igjen, og skal tilbringe sommeren det hun vokste opp, i Bonden, Minnesota, hvor hun har leid et lite hus. Moren hennes bor på aldershjem, og har en liten gjeng som Mia i hemmelighet kaller for the 5 swans. Mia blir kjent med naboene, lille Flora og moren Lola. Mia har også sagt ja til å holde et lyrikk-kurs for noen unge jenter over sommeren.

Boken begynner utrolig bra. Hustvedt skriver morsomt, følsomt og smart. Det er dikt og små tegninger underveis i boken, og mine favorittpartier er når Mia snakker med psykologen sin, Dr. S over telefon.
Halvveis i boken føler jeg at hun faller et lite hakk ned, og blir værende. Hun begynner å henvende seg direkte til leseren, et grep jeg føler er litt risikabelt, det er bare i enkelte bøker det fungerer. Da føler jeg at man blir trukket litt ut av historien, hun setter på pause, for å fortelle oss at vi skal være tålmodige, eller takke oss for at vi fremdeles leser osv. Det er kanskje helt individuelt om man liker dette, men jeg gjør det altså ikke. Men det er i historien om de unge jentene i lyrikk-kurset Hustvedt skuffer meg mest. Det blir klisjefylt, og vies mer tid enn nødvendig når utfallet ikke er spesielt nok.


Siri Hustvedt trekker ofte inn psykiatrien i bøkene sine, og det syns jeg er veldig interessant. I denne boken har det et feministisk preg, med flere gode poenger.
Så denne boken endte litt midt på treet, men jeg har enda flere bøker av henne å lese, som jeg vet er veldig gode. 

Pluss for fint bokomslag!

Orgien og andre fortellinger

Nina Lykke har skrevet en utrolig morsom bok! Det var så gøy å lese den, første gang på lenge jeg har ledd så mye av en bok. Og så er det min favoritt ting å le av i bøker, hverdagslige mennesker som er teite i all sin enkelhet og samtidig kompleksitet. 
Boken består av ni noveller, og bakpå står det at den handler om mennesker som midtveis i livet sitter fast i mønstre og roller de ikke kommer seg ut av. 

"Gunnhild svarte ikke. I det siste hadde hun oppdaget hvor mye krefter hun sparte ved å la være å svare på spørsmål. At man bare kunne la spørsmålene henge der, ubesvarte. Gunhild brukte denne taktikken overalt, på kollegene, vennene, ungene. Gjorde seg treg og tung. Det var usedvanlig effektivt og Gunhild skjønte ikke hvorfor hun ikke hadde begynt med det lenge før."

Første fortellingen handler om Arne, som forlot kone og barn for en ung og idealistisk student, og kanskje ikke gjorde det riktige valget men nå er det allerede tatt.

"Alder er bare et tall, det er fordomsfullt og meningsløst å henge seg opp i alder.
Arne vet at det er omvendt: At det er nettopp alderen hans Maria tiltrekkes av. Det faktum at han er dobbelt så gammel, er det samme som at venninnen hennes er sammen med en flyktning fra Irak, eller at en annen venninne er lesbisk."
   
Jeg lo spesielt godt av Skål for kokken, som handler om Kari og Knut, som er på middag hos et vennepar, og Kari irriterer seg. Hun irriterer seg over de andre, over Eline som "tilfeldigvis" lar et magasin fra Italia ligge fremme bare for at Kari skal spørre, så hun får sagt at de har kjøpt hus i Italia, over seg selv som spør og over mannen sin som ikke legger merke til noe. Hun klarer ikke la være å komme med teite fraser hun egentlig ikke vil si, hvorfor kan ikke de andre ta litt ansvar i samtalene! 

"Hun var sliten av alle de begeistrede utropene hun hadde kjent seg tvunget til å komme med på turen gjennom huset, sliten i munnvikene, sliten i nakken. For noen fantastiske fliser, hvor har dere kjøpt det sengeteppet."

Orgien var kanskje den eneste av fortellingene jeg følte ikke fungerte så godt. Men jeg elsket denne boken, det er mye man kan kjenne seg igjen i, forfatteren er veldig god på å få frem dagligdagse samtaler, hva man sier og hva man tenker. Hva folk sier om seg selv, og hvordan de egentlig er. Hun får også frem i noen av historiene at det er to sider av en sak, og det er like morsomt og tankefullt.
Lykkes spesialitet er at hun virkelig tar ting på kornet, som her: 

"Du bestemmer deg for å gi opp menn. Du går rundt i leiligheten og ringer folk og forkynner denne nye bestemmelsen, du håper at de sier det videre, at det skal gå som en brann gjennom hele byen. Du kjenner deg lykkelig og håper at lykken skal skinne av deg slik at du likevel tiltrekker deg en mann, du ser for deg at du går nedover gata med denne nye, selvsikre måten å gå på, som sier at jeg trenger ingen, jeg liker å være alene, akkurat den utstrålingen som alle finner så tiltrekkende". 
 

The help - film

Jeg har tidligere skrevet om boken The Help av Kathryn Stockett, som jeg likte veldig godt. Nå kommer filmen, men etter å ha sett traileren vet jeg ikke helt hva jeg syns.. Virker som filmen skal være veldig "feel-good", litt klisjefylt, og karakterene virker mer karikerte enn i boken.. Så det virker som enda et eksempel på at "boken er bedre..". Men men, kommer til å se den, så får vi se hva dommen blir da..!

Glassrommet

Glassrommet handler om nygifte Viktor og Liesel, i et håpefullt Europa under mellomkrigstiden. Handlingen er lagt til Tsjekkoslovakia, men Viktor og Liesel snakker både tysk og tjekkisk, slik overklassen gjør. Viktor er jødisk, og rik, han eier et bilfirma, Landauer. De er unge, moderne og vil gjerne se fremover i et Europa som river seg løs fra monarkier og vil ha en ny måte å tenke på. Lielsel og Viktor har fått en flott tomt av foreldrene hennes, og de er helt enige i at de ikke vil ha et gammeldags hus med mur og tårn. På bryllupsreise i Venezia møter de den besnærende arkitekten Rainer von Abt, og alle tre blir begeistret. Rainer har mange nye ideer, og foreslår et hus hvor hovedparten består av glass. Ikke noe lignende er blitt laget som bolig før, det vil være helt riktig for "den nye ånden". De lager spesialdesignede møbler, stoler som heter Liesel, osv.
Glassrommet er så spesielt, og vekker ulike følelser hos karakterene. Men i horisonten er det uværsskyer, som de sier i boken, og det er vanskelig for mennesker å vise alt, selv i et gjennomsiktig hus. 
Jeg syns boken var veldig bra. Jeg likte egentlig første halvdel av den best, tidsepoken som er beskrevet er fascinerende, mellom to verdenskriger. Boken handler også om forhold, - kjærlighet, vennskap, troskap og utroskap i ulike former..

Harry Potter and the Deathly Hallows Part Two

Jeg har gledet meg lenge til å se siste del av Harry Potter filmene, og selvom det ikke var Colosseum jeg hadde billetter til så var det hvertfall på premierekvelden.

Filmen var veldig bra, jeg er glad regissøren har latt den være litt mørk og dramatisk. Det er mange vakre og flotte bilder i filmen, og utrolig bra visuelle effekter. Det er en drage i begynnelsen av filmen som ser heeelt ekte ut! 
Jeg likte allikevel den forrige filmen best. Det er mye som skjer i denne filmen, og det er spennende, men den mangler litt av det følsomme som er i de andre. Mer av vennskapet mellom Ron og Harry f.eks. Filmen er veldig tro mot boken, både i handling og replikker, det er bra gjort. 

Litt rart at siste filmen er kommet og at det nå er over, på kino hvertfall. Men vi kan alltid kose oss med filmene og bøkene hjemme.

 

 

 

Harry Potter 3D briller!

Med min trofaste HP partner