onsdag 8. desember 2010

Det usynlige fjellet

Det Usynlige Fjellet av Caroline De Robertis er en roman om om tre generasjoner unike kvinner, og deres kjærlighet til hverandre og Latin-Amerika.



Pajarita, hennes datter Eva, og hennes datter Salomè er hovedpersonene i denne boken. Boken handler om historiene som finnes i en familie, håp og overlevelse. Historien til Salomè var den som grep meg mest, og jeg hadde tårer i øynene flere ganger. Salomè blir sterkt opptatt av kommunismen, og jeg syns det var fint å lese om troen på og kampene for et bedre og friere land. Idag er kommunismen, for min generasjon hvertfall, et blaff i fortiden, en statsform som kan oppsummeres som fin i teori, ikke i praksis. Det er sterkt å lese hvor engasjerte de var i troen på en bedre fremtid, og selvom Salomès historie er fiksjon har forfatteren bygget på ekte historier fra geriljaene.
Det er fristende å kalle dette en "dame-roman", enn hvor nedlatende jeg syns det er. Men jeg vet at det er utrolig mange kvinner som leser Drømmehjerte, Senor Peregrino, Øya osv. Les denne istedet! Her er det ingen klisjeer, og språket ufattelig mye bedre. Forfatteren er så kreativ, og det er gøy å lese, hun finner på så mye ut av enkle ting.

Minnene strømmet ut fra veggene, svirret rundt henne, noen var hennes egne, andre mye eldre, noen virkelige, andre nok en gang gjenskapt i fantasien. De pulserte fra hvert møbel, fra hver støvete krok. Minnene svøpte seg om henne. Hver eneste gjenstand - gaffel og fotografi, speil og brett - fortalte historier. En skje sang om hvordan den hadde vært i munnene til et ukjent antall slektninger. Jeg sto vakt, sa mahognibordet, da din mor ble født. Jeg vet akkurat hva som ble hvisket hver gang det var halvmørkt her inne, nynnet lampeskjermen. Husk at du var fem år en gang, sa stuekroken, og da, og da.

Jeg har ikke lest mange romaner hvor handlingen er fra Latin-Amerika, og hvertfall ikke Urugay. Det er interessant, men vi blir ikke overlesset med informasjon, forfatteren er flink til å forklare og fortelle samtidig.
I løpet av de tre generasjonene skjer det mye i Urugay og Argentina, og det er interessant å tenke på hvor forskjellig livene til en mor og datter kan være når verden forandrer seg så fort. Vi er overalt i denne romanen, men den blir aldri overdramatisk. Anbefales!

2 kommentarer:

  1. Denne boken har jeg liggende her på vent, gleder meg til å begynne på den(har egentlig begynt på den engang tidligere men kom liksom aldri i gang).

    SvarSlett
  2. Ja kan tenke meg at man kanskje kan legge den fra seg sånn i begynnelsen. Men den er veldig god da, så bare gled deg :) Det er noen bøker man burde lese når man har god tid og det ikke går for lang tid mellom hver gang man plukker den opp, og jeg tror denne er en sånn en.. da er det bra det snart blir varmere og roligere dager ;)

    SvarSlett